TIPS Arvelige defekter

Kennel KARESINDA Arvelige defekter

Defekter og arvelighet?
Mange hunderaser sliter med ulike defekter. Noen kan man med stor sikkerhet si er arvelige, f.eks. PRA (Progressiv Retinal Atrofi) og PL (Patellaluxasjon), andre mener man er svært arvbare, f.eks gemytt , mens det strides om andre, feks. navlebrokk, haleknekk, testikkelfeil m.m. Noen defekter nedarves kun hvis begge foreldrene har feilen (reccesivt gen), mens andre feiler kan arves selv om bare en av foreldrene har den, eller er bærer av den (dominant).

PRA-genet føres kun videre hvis begge foreldrene bærer det. Foreldrene behøver altså selv ikke å ha symtom på PRA, men hvis de parer med en bærer, vil de sammen kunne gi det videre.

ERG-test og PRA?
Øyensykdommen PRA utvikles over tid, og fører etter hvert til blindhet (kan ta flere år). For å vite om en hund vil utvikle PRA, kan man ta en såkalt ERG-test av øynene etter at hunden har fylt 18 måneder. Testen har begrenset verdi da den ikke sier noe om hunden selv er bærer av defektgenet. Dvs, en ERG-test avdekker kun om hunden kommer til å utvikle PRA selv, eller ikke. Den avdekker dessverre ikke om hunden er bærer av PRA-genet. Dette er en stor utfordring. Jeg ønsker derfor at valper fra kennel KARESINDA skal PRA-testes ved fylte 3 og 7 år. Skulle noen av valpene utvikle PRA kan vi med sikkerhet si at begge foreldredyrene er bærere av PRA. Det vil ha stor betydning for den enkelte hund, rasen, mitt,- og andres, avlsprogrammer med tanke på å avle fram en friskest mulig rase.

Hva hvis en valp har en defekt?
Defekter av større og mindre alvorlighetsgrad ligger i alle linjer, og vil kunne dukke opp i visse kombinasjoner av foreldredyr, også om disse selv ikke har symptomer på defektene. En hund med en arvelig feil kan leve et godt, endog fullverdig liv som kose- og tur-hund, og avhengig av feilen, til og med gjøre det godt i både agility, bruks og eksteriørutstillinger. Alle har noe, ingen har alt og den perfekte papillon eller phalene er ennå ikke født;). Den enkelte hundeeier må sammen med oppdretter, og kanskje fagkyndige, vurdere om feilen gjør at hunden ikke bør brukes i avl. Dette er en helthetsvurdering, og helhetsvurderingen skal aldri bare gjelde det enkelte dyr, men også rasebestanden som helhet. Man bør ikke ha normalt antall avkom etter en hund med en uønsket defekt. Slik jeg ser det kan en oppdretter ha interesse av å beholde sine linjer, og slik få et begrenset antall avkom etter en hund med en defekt. En seriøs oppdretter vil da følge opp disse avkommene og slik bidra til at defekte linjer ikke spres ukontrollert. Likevel mener jeg man aldri bør ha avkom etter hund med defekter som kan føre til smerter hos avkommene, f.eks bør det ikke avles på hund som har patellaluxasjon. En hund med slik defekt kan likevel ha et fullverdig liv uten smerte selv, men kan avgi sterkere grad av luxasjon enn den selv har (patellaluxasjon graderes på 4 nivå, der 1 er svak og 4 er kraftig. Hunmed grad 1-2 lever gjerne normalt og smertefritt med lukseringen, men man bør passe på og holde vekten på hunden nede. Ved grad 3 og 4 anbefaler man gjerne operativt inngrep for å feste patella slik at hunden ikke plages av at patella lukserer.

Hva kjennetegner defektene?
Under tips-linkene finner du ytterligere info om papillon/phalene-rasens mest kjente defekter, nemlig PRA (Øyensykdommen Progressiv Retinal Atrofi) og PL (Kneleddsfeilen patellaluksasjon). Disse to defektene er også under bekjempelse gjennom raseklubben for papillon og phalene. Dette betyr at oppdrettere må attestere at foreldredyrene av et valpekull er fri for disse defektene før valpene kan averteres gjennom raseklubbens side "Valper til salgs".